Her måtte vi gjemme oss for myndighetene i hele to dager, og det verste av alt var at det var fullmånefest den lørdagen. Fysj. Fullmånen ble ikke akkurat feiret på Thailandsk vis, men mer på Bob Marley-vis (i hvertfall de lokale gjestene). Musikken var forferdelig dårlig, men vi danset allikevel helt til soloppgangen, før vi gikk å la oss i en strandbungalow.
Prisene hos Sunset Kendwa var 17 dollar per natt per person, inkludert tidenes minste frokost, og tidenes dårligste service. Men alt i alt var det vell verdt pengene: Fine rom, fiiin strand og skuldre og knær var ikke lenger ukjente kroppsdeler (hadde lett betalt 17 dollar for bare det).
Dagen derpå ble tilbrakt på stranda. Anne Marte og jeg har til og med vært kreative og bidratt med ett stykk kunst til Kendwa Beach!Nei... Det er hardt å være flyktning på Zanzibar. Mark my words.
Nå er vi tilbake i Stone Town, og da vi kom hjem var døra til leiligheten vår boltret igjen innen i fra. Vi visste straks at det var myndighetene som hadde vært på ferde, og ville sikre seg at vi holdt oss unna valget!
Etter et uvisst antall konspirasjonsteorier, fant vi etter hvert ut at det var huseieren som ville passe ekstra godt på tingene våre mens vi var borte...
Uansett... Nå har vi endelig booket safari, og fått rafiki- price (vennepris). Betaler 300 dollar per person for to fulle dager med safari. Hvis noen mener vi blir rundlurt, er det bare å skrike ut... Reiser med båten til Dar i morgen, så 'Hakuna Matata'! Safari blei're uansett!
