Shanghai: det nye Beijing

Fudan University

Ting går ikke alltid som planlagt, men det er ikke nødvendigvis negativt. Når Beijing blir til Shanghai, når 6 måneder blir til 4 og når Beijing Language and Culture University blir Fudan University, og studiepoengene forblir 30, er det lite å surmule over!

Kina er og blir Kina. Og jeg elsker det! Shanghai eller Beijing, -same same, but different.

Etter mye mas og tjas, valgte vi (Linda og jeg) å søke oss til Kina utenom NLA. Det blir et noe dyrere, men dog et bedre alternativ. Først og fremst "slipper" vi 100% språkstudie hvor strykprosenten var tilsvarende på fjordårets norske studenter. Problemet var at nordmennene ble satt i samme klasse som koreanere og japanere som tar språket noe lettere enn oss. Programmet vi nå skal begynne på er en god blanding av språk, historie, kultur og praksisplass.

Hoi! Hvor skal jeg begynne?! Det er så mye å skrive om! Først må jeg gjøre litt narr av kineserne. De er så søte når de prøver å ivareta statssuvereniteten sin. Dette stod i reglementet til studentbyen jeg skal bo i:

9. No parties or gatherings can be held without permission. Collective religious gatherings are not permitted. Gambling , drug abuse and other illegal activities are also forbidden. Guilty parties will be punished according to the law.


Utrolig hvordan de stiller religiøs aktivitet på lik linje med gambling og dop! Religionsfriheten er ikke akkurat på topp, men det er i det minste en veldig fin leilighet.

Adventstid!

Er det bare meg som ikke
kommer i julestemning av
 å se gliset til Fleksnes junior?

Når jeg var liten var det både pakkekalender, sjokoladekalender, Jon blund,  Tøfflus, persille og vafler på adventssøndag. Idag er adventskalenderne på TV dominert av blåfarga nisser og en prepubertal Fleksnes.
Studenttilværelsen legger heller ikke helt opp til adventskos.

Adventskalenderen min i år består av et stykk skrapeflaxlodd-kalender, to hjemmeeksamener og to muntligeksamener. Ut i fra ønskelisten min å bedømme er jeg blitt 80 år, og vil kun ha praktiske ting som raggsokker. Egentlig vil jeg ikke ha noen ting, fordi jeg har alt jeg trenger, og tenk på de stakkars barna i Afrika (ekskludert de på Zanzibar), som ikke får noen ting, så hva i helvete skal jeg med en Nintendo Wii? Jula har mistet sin grønne glitrende glans når jeg får dårlig samvittighet for å sette opp gøye ting på ønskelista. Gi meg heller en du-har-gitt-et-random-barn-en geit-som-ikke-har-bruk-for-en-geit-men-utdanning-gave! Eller nei forresten. Gi meg Nintendo.

For å kompensere for sprengkulde på rommet, lite gløgg og pepperkaker fant jeg frem en av mine favoritter for å komme litt i julestemning! Mr. Nelson er kÅnge!