torsdag 26. mai 2011

Innskjerping av mediesensur



De siste ukene har internett vært veldig ustabilt, og den siste uka har vi ikke hatt internett i det hele tatt. Vi har daglig vært nede for å klage, kjefte og kreve.
Folkene i resepsjonen her har både sett fortvilet og maktesløse ut, og lover at de skal fikse problemet, men de vet ikke når. Det var her jeg begynte å lukte lunta. Idag fikk vi høre en mulig forklaring.

Terget Mr. Mediesensur
På et universitet i Beijing skulle det holdes et foredrag av en av Kinas mektigste menn, nemlig mister mediesensur him self. I forkant hadde det summet en spøk rundt på nettet om at studentene ville kaste egg på han. Så var det én som valgte å iverksette planen, og det ble kastet egg og sko (av alle ting) mot foredragsholderen.
Ikke overraskende gjorde dette han mildt sagt forbannet, og han iverksatte et effektivt prosjekt om å stenge nettverkene rundt om på universiteter i Kina.

Om denne historien er sann, kan jeg ikke love. Men det forundrer meg ikke. Nå har nettet som smått kommet tilbake igjen, men ikke en gang VPN-en fungerer, og de fleste internasjonale nettsider er sperret.

NRK blokk
Som de fleste kanskje vet er blant annet Facebook, Blogspot, Youtube og andre ”farlige” sosiale kanaler blokkert i Kina. Nå er også NRK og Aftenposten sine nettsider blokkert. Hvor lenge dette har foregått vet jeg ikke, men trolig i etterkant av Nobelprisen. Merkelig nok har jeg så mye tilgang jeg bare orker til Dagbladet og VG. Mulig det er fordi de regnes som useriøse sladderblader, og tullejournalistikk er kanskje ikke noen stor trussel for Kina.

Studenter inn til avhør
For ikke så lenge siden var det også en finnsk student i klassen min som ble dratt inn til avhør. Grunnen var at hun hadde mottatt en SMS fra en kinesisk venn om å møtes på People’s square for å minnes jordskjelv ofrene i Japan. Siden aktiviteten var uoffisiell slo myndighetene hardt ned på det, og den stakkars jenta måtte sitte mange timer i avhør, mens de prøvde å hale ut av henne navnet på alle de kinesiske vennene hennes. Trolig for å svarteliste dem. 
Jeg tror alt dette er etterdønninger etter Ja- S - Min greia, som jeg ikke tør skrive for mye og konkret om. Ja, de passer på... Får en merkelig følelse av å være overvåket... Litt skummelt er det... Og litt spennende...

Kinesiske holdninger
I fjor skrev jeg semesteroppgaven min om nettopp mediekontrollen og hva den hadde gjort med kineseres holdninger til mediene. For å fatte meg i korthet fant jeg ut at kinesere i utgangspunktet ikke lengter etter demokrati og ytringsfrihet. Politikk interesserer dem overhodet ikke, noe som i hovedsak skyldtes deres manglende muligheter til å påvirke den. De åpnet først øynene og hyttet med neven så fort myndighetene la begrensninger for deres sosiale liv, som f. eks. ved å blokkere Facebook. Tragisk men sant. Men hva skal man forvente av et folkeslag 
som har levd tusener av år under autoritære regimer, og som er trent til å tie? 


Håper de ikke kaster meg ut av landet for dette... jeg er på deres side uansett! Jeg lover!! Jeg elsker Kina! Let me stay! 

tirsdag 24. mai 2011

Filippinene: feil tid, rett sted

Boracays mest omkjempede fasilitet:
Hengekøya i leilighet nr 12, Bonzai.
Jeg henger litt etter her, for nå har nettet vært nede i tusen dager føles det ut som.
Nei, det ble ikke Thailand gitt. Been there done that, så vi ville prøve noe nytt! Filippinene var et naturlig valg med tanke på at værmeldingen lovte oss godt. På høy impuls booket vi billettene dagen før avreise. På samme måte som en tropisk storm enda mer impulsiv overrasket to glade nordmenn og en nokså blid danske på feriedag 2.
Regnsesong? Nei, den er i juni. Det var klimaendringer som viste muskler, og nå har jeg lovet meg selv og bli mer miljøvennlig.
Uansett, her er resten av ferien på Boracay sammenfattet i bilder:

Den første og siste dagen med sol: 30 grader og stekende sol ga behov for litt avkjølende vannerobikk i kjent supermann stil. Og ja, jeg er så kul at jeg går med solbriller under vann (ikke på kjøpesentere, det er jeg for kul til)
Så vi var så heldige å få
Venezia 2 utenfor døren.
Så kom stormen... 11 døde nord i Filippinene,
og null sol på crew skandinavia på
Boracay.
Foto: Linda F.












Når det ikke var stort annet å finne på,
 så endte vi som oftest med å gå ut på
  Summer Place. 
 Hva kan vel ikke varte opp en regnfull kveld bedre enn  homofile  (ingen påstand) filippinere i glitrende truser med ild og sjarm?

Tianqi bu hao. Noe som ga meg god tid til å øve på kinesisken.
Boracay viste seg i tillegg å være et populært sted for kinesere og
koreanere, so much for å slippe unna Shanghai... 
En av turens høydepunkt:
 Avokadoshake. Gode gud
 som jeg har savnet avokado!
 Avokado i Kina er sjelden vare,
 og ikke minst svindyrt. 

















og litt nattbad... 
Dagene går. Mer regn, og mer Summer Place!
Dagene gikk litt i surr etterhvert, men
jeg tror dette bildet kan være representativt
for resten av dagene.











Siste dag: Opphold!! Vi dro på båttur for å se hull i fjell og fisk i vann.
Boracay er kjempefint for snorkling, så vi hilste på Nemo før
øyhopping. 
De oppdagelsesferdende 
Cave exploring på høyt og ikke minst
aktivt nivå
Siste kvelden fant vi ut at vi skulle prøve å spise hummer  for første gang!
Spesielt godt var det ikke, men ganske romantisk var det når de skjøt opp fyrverkeri, kun for oss .. og kanskje litt
for brudeparet som gifta seg den kvelden.

Turen ente vakkert nok med meg hengende over doskåla...  God tur hjem
Ida... skal aldri spise hummer igjen!

mandag 2. mai 2011

Shame, shame, shame!

Tenke seg til... Her om dagen begynte jeg virkelig å glede meg til 17. mai. Vi satt på gresset i sola og spiste mango-is, mens vi hørte et musikkkorps spille i bakgrunnen.
Men så fikk jeg se den sjokkerende beskjeden fra det norske konsulatet i Shanghai:



Say what sarr'u?! Feire 17. mai, Norges stolte nasjonal dag den 14?! Nei, vettu hva. Det er som å gi Hitler en klem i 1945.
En ting er at de feirer det på feil dato, en annen ting er at jeg ikke kan komme, fordi vi er på studietur. Dyrt arrangement er det og. Hjemme pleide 17. mai å være gratis, fikk nesten betalt for det (ispenger).
En tredje ting er at de i Beijing skal feire 17. den 17. Hvorfor får de lov og ikke vi?

Jeg måtte selvsagt sende mail og høre om de hadde slått seg kraftig borte på det norske konsulatet. Det hadde de. Grunnen var at den 14. var mer beleilig fordi det var på en lørdag. Det hadde også vært mer beleilig om Jesus hadde stått opp fra de døde på den fjerde dagen, så vi kunne fått litt lenger påskeferie, også, men ingen rikker på disse datoene!


Shame, shame, shame....