Ett skritt frem: Zanzibars siste dager, og de første i England

Den siste uka på Zanzibar var noe trist og kjedelig. For det første regnet det hele tiden, og for det andre lengtet vi hjem. Tiden ble for det meste tilbragt til å legge kabal og til å gjøre feltarbeid. Intervjuene var heller ikke noe å skrive hjem om. Det var ingen som forstod spørsmålene mine, og når de først forstod dem, snakket de bare i metaforer. Type;

Ida: Hvilket muslimsk samfunn tilhører du?

Duden: Du må se på muslimer som en menneskekropp... Mangler du en finger så.... BLABLABLA.. Alle muslimer er én... BLABLBALBA...

Ida: ........ hvilket muslimsk samfunn tilhører du?

Ja, så det kan bli spennende å se hvordan oppgaven blir. Uansett. Resten av uka får forbli i bilder.

Regn og atter regn... Viste seg å være mini-regntid
i november. Hvorfor sa ingen det før vi dro?

Nest siste dagen ble tilbragt på piren.
Der var det sol i to timer før det
begynte å øsregne.
Men vi fant en dragelignenede
skapning da i det minste...

Det var superlavvann på prien. Et øyeblikk
trodde vi det skulle komme en tsunami, men
den kom aldri... Istedet begynte det å regne,
så vi dro hjem, like bleike som når vi kom.

MEN- vi holdt på å miste flyet hjem fordi vi
absolutt skulle bli brune.... og fordi flyet
hadde bestemt seg for å gå tidligere.
Da var jeg sekunder fra å sette meg
ned å grine. Så vi takket pent for oss,
og dro hjem. Sees aldri igjen!
.

Siste dag og siste timene på Zanzibar
ble tilbragt på en sandbank (som
bare eksisterer når det er lavvann),
og vi ble nesten litt brune.

London!

Så skulle jeg besøke Helene i England! Det var nesten så jeg takket gud da jeg landet i Europa, men før jeg gikk så langt, skulle jeg se London! Og det på to timer. En venn fra Australia skulle ta meg med på super-kjapp-se-London-på-to-timer-sightseeing før jeg skulle ta toget videre til Lancaster. Og det var faktisk mulig.

Først fra gatenivå!
Fantastisk julepynt i gatene....
noe mer julete enn dette
har jeg aldri sett i hele mitt liv.

Og så fra ovenpå! London fra en
restaurant i 43. etasje! Det var ganske
vakkert, og en rask måte å se hele byen på.

Lancaster!

Etter en plyndrete og dyr togtur kom jeg meg omsider til Lancaster, og Lancaster University hvor Helene bor. Det var enormt! Større enn Horten by som Helene sier... og mere til! Der bodde jeg nesten en uke, og hadde det fantastisk bra! Det ble mye aktiv deltagende sightseeing på puber og i handlegater!