I forsvarsposisjon for Kina

Mao statue på Fudan

Enten så har jeg blitt hjernevasket, eller så har jeg funnet mitt andre hjem.

Jeg føler stadig et behov for å forsvare Kina i mange sammenhenger.

Man kan på mange måter si at jeg kanskje har lært en form for "interkulturell forståelse" gjennom årene på NLA, men jeg tror ikke det går så dypt som det. Jeg er fortsatt en etnosentrisk jævel som på mange måter alltid tenker at jeg alltid har rett, uansett hva. Jeg tror heller det er sympatien med fortiden som fyrer på forsvarsposisjonen.

For å ta et eksempel:
Vestlig fyr: - Hvorfor har dere forsatt en Mao statue på campus?

Bilde av Mao på en hundrings. De små
 "centmyntene" heter også "Mao"

Kinesisk fyr: - Vel, han var både Hitler og en helgenen.

Hvis man ser bort i fra at dette scenariet i utgangspunktet aldri burde funnet sted, fordi denne vestlig fyren aldri burde spurt et så sårt og direkte spørsmål til en kineser, var det allikevel et interessant svar.

Les, les, les

Både kinesere og kinesiske myndigheter har i dag åpent dømt store deler av Mao-tiden som et stort feilgrep og et mørkt historisk kapittel, så hvorfor har fremdeles Mao Zedong trynet sitt på pengesedlene, eller en massiv steinblokk på Fudan?

Med tanke på at dette er en skikkelig rosa-blogg skal jeg ikke vimse mer ut i dette tema, men heller anbefale alle å lese en bok som kanskje gir dere svaret på nettopp det, og den samme sympatien som jeg har lagt til meg. Les Ville Svaner.
Gidder ikke å si så mye mer enn at det er den beste boken jeg har lest (ikke at jeg har lest så mange.. hihi kniz).