Takk gud for servicebransjen

Det står dårlig til i servicebransjen når man faktisk blir oppmerksom på øyeblikket man får god service.
Idag går de varme tankene til Olympusmannen i Oslo, som tilbød seg å sende et nytt kamera med ekspresspost (levering på døra) for at jeg skal få det før avreise. Men i utgangspunktet burde jeg sluppet å ta den telefonen til Olympus...

Her er hva som skjedde:

 Ida har kjøpt seg nytt undervannskamera. Naiv og fornøyd tester hun det ut for første gang på Kreta mens hun nynner på haisommer theme song......

dumdum dumdum.....

Men undervannskamera tålte ikke vann....

Så det bare.....









Nå har jeg ventet over fem uker på at kamera skal komme tilbake fra reparasjon.....
Og jeg er takknemlig?!

Pervers og usensurert høstkos

Det var ei venninne som introduserte meg for dette helspekkede humoreksemplaret om den overkåte tennåringsgutten Aldo Monrad, som må gå krumbøyd på bussen fordi Petter'n har reist seg for damene, og akter og bli stående.
Skulle ønske jeg hadde peis. Men det har jeg ikke. Men jeg har four red fruits-te, safarikjeks og jeg har "Fisken: rotter i våtdrakt".

Den er og forblir en favoritt. Simpel, herlig og usensurert flau humor.

- Fisken? Den av Arne Bergren? Barneboka...
- Ja, den. Har dere den på lydbok?
- Joda.... Den står i BARNEAVDELINGEN..

Beklager å måtte skuffe bibliotekaren, men så lenge Kåre Conradi høytleser i samme tone, holder jeg meg til barneavdelingen.
Anyway, nok småprat og til kruttet. Her kan du høre et utdrag av boka (håper de ikke saksøker meg nå, jeg reklamerer jo bare...):

M. Night Shyamalan spytter på gull

M. Night Shyamalan gjorde en godkjip filmatisering av "The Last air bender". Spillefilmen som hadde premiere i går, er basert på tegneserien "Avatar: The Last Air Bender" om balansegangen mellom de fire folkeslag og elementer som styrer verden; luft, vann, jord og ild.

Serien er, etter min mening, noe av det beste eksempelet på perfekt underholdning innen fantasy-sjangeren. Det var ikke langt fra tortur å se hvor dybdesløs og kortfattet filmen ble.
Det virket som om alle krefter er brukt på spesialeffekter og 3D, mens trening av skuespillerkidz og historieutvikling tydelig er blitt lagt på hylla. Filmen er mildt sagt et hån mot originalen, og regissøren har spyttet på gull.

Tvi dig Shyamalan!

Stjerne... nei vent, F(uck) i boka til Lånekassen

Da var flybillett i boks, og kredittgrensa sprengt.

Reisen går fra London Heathrow til Zanzibar til en pris av 5300 kroner. Takk til Lånekassen som sponser mitt opphold på stranden med 10.000 kroner i reisestipend. MEN dere får trekk i boka for å være tidenes treigeste og minst handlekraftige statlige organ (etterfulgt av skattekontoret på en velfortjent andreplass, selvsagt).

Ser i noen sammenhenger grunnen til å åpne for konkurranse mot Lånekassen. Noen kunne nemlig trengt et spark i baken. Slik jeg ser er de enste fordelene med statens lånekasse at du har rentefritt lån mens du studerer, og STIPENDET (skal ikke klage på det... med mindre jeg styrker i noen fag).

Ulempene er skyhøye renter. I tillegg legger vilkårene forbud mot å betale tilbake lånet i løpet av kort tid, med mindre du betaler en viss sum som skal tilsvare rentene lånekassen ville tjent om du hadde nedbetalt over lengre tid.

Nå vet jeg ikke om dette er vanlige vilkår for alle lån, men man burde honestly speaking få betale ned lånet om man har penger til det!? Er det sånn at man skal ha minimum nedbetalingstid for at staten skal tjene penger på renter fra studenter? Jeg tror jeg trekker tilbake min takknemlighet med tanke på at stipendet som jeg så godtroende trodde var en gave fra Jensemann til meg, egentlig er MINE penger.

(tar forbehold om at min tolkning av vilkårene kan være missforståtte, isåfall, F- til Lånekassen i Norsk skriftlig)

Jeg avslutter i dag med å le av de som rydder i stua etter gårsdagens fest, og noen gode flybillett- tips.

Tips til gode søkemotorer for flybilletter:
www.skyscanner.com
www.kilroy.no
www.terminala.com
www.flybilligst.com

Leker skole på Zanzi

Som en del av å ikke ane hva man skal bli, reiser jeg snart ned til Zanzibar for å studere kristne og muslimske relasjoner i Øst-Afrika. Og litt for å bade på hvite sandstrender... men bare litt. Det kaller jeg skikkelig utdannelse.

Foto: National geographic

Jeg kan ikke tro jeg faktisk får en bachelor av å reise til Kina og Japan førsteåret, for så å ta studier på Zanzibar og deretter bo et halvt år i Beijing andre året. Det siste året kan jeg forsåvidt gjøre hva jeg vil rundt i verden. Ikke skal jeg skrive bacheloroppgave heller. Dette kaller de høyere utdanning. Halleluja!

Det kommer selvsagt noen ulemper med på kjøpet:

1. Kjangsen for å få malaria/AIDS er betydelig større

2. Sitter igjen med hundre tusner av lån fra Lånekassen

3. Risikerer å ende opp som arbeidsledig, fordi du ikke får deg jobb med bachelor uansett.

Altså, for å være på den sikre siden skal jeg ta en master på universitetet, sånn at jeg i hvertfall har over en halv million i lån når jeg er ferdig. Lån er jo status på at du har mange mange år med utdanning, right...? Right...?

Show off

Med tanke på at jeg har gått glipp av en halv generasjons blogg-tid, skal jeg skrive litt for det tapte.

Da jeg var knøtt ville jeg "bli dyrebutikk". Ulempen var at jeg var hyperallergisk mot pels og prakt. I litt eldre pubertetsalder skulle jeg bli Peter Jackson, noe som raskt ble glemt da læreren min fortalte meg at det var skriving jeg var flink til. Hvorfor følge drømmen, når man er flink til noe annet? Nemlig.

Det tok et halvt år i lokalavis, noen uker for Røde Kors Aktuelt, og et år i studentavis, før jeg fant ut at nyhetsjournalistikk ikke var min kopp med te. MEN det var gøy, og jeg lærte en hel del viktige ting:

Foto: Chris Aadland

1. Kristopher Schau er like tøff i virkeligheten:
2. Å resirkulere utgåtte nyhetssaker:
3. Mene noe om det alle andre mener noe om:
4. Gjøre postivt om til negativt:

Velkommen til verden

Da var det på tide å legge fordommene mot blogging i skuffen, og la meg rive med trendbølgen. Nytter ikke å klamre seg fast til slitne argumenter om blottlegging i disse dager har jeg skjønt. 

Selv om andre synes å ha vanskeligheter (eller ikke ønsker) å skille mellom blogg og privatliv, så skal jeg forsøke å lage en lesbar og noenlunde interessant blogg uten å fortelle dere hvilke dager jeg har mensen eller hvorvidt Paradise- kjakan bør forbli i helvetet.

Så da ønsker jeg meg selv velkommen til verden. Velkommen.