Jeg kan ikke tro jeg faktisk får en bachelor av å reise til Kina og Japan førsteåret, for så å ta studier på Zanzibar og deretter bo et halvt år i Beijing andre året. Det siste året kan jeg forsåvidt gjøre hva jeg vil rundt i verden. Ikke skal jeg skrive bacheloroppgave heller. Dette kaller de høyere utdanning. Halleluja!
Det kommer selvsagt noen ulemper med på kjøpet:
1. Kjangsen for å få malaria/AIDS er betydelig større
2. Sitter igjen med hundre tusner av lån fra Lånekassen
3. Risikerer å ende opp som arbeidsledig, fordi du ikke får deg jobb med bachelor uansett.
Altså, for å være på den sikre siden skal jeg ta en master på universitetet, sånn at jeg i hvertfall har over en halv million i lån når jeg er ferdig. Lån er jo status på at du har mange mange år med utdanning, right...? Right...?
Hvis jeg må velge en av de tre, så velger jeg... Hmm... Arbeidsledig. Det blir jeg jo sikkert uansett.
SvarSlett